Bilde. Skulptur. Keramikk.
Utgitt i 2005
Fotodokumentasjon av 83 bidrag fra 39 bidragsytere
Ansvarlig redaktør Livelin Remme
Design Ian Holcroft
Pris kr 150,-
Verksteder som formidlet bidrag
- Fredheim kurs- og aktivitetshus
– Senter for hjemmeboende med tilknytning til psykiatritjenesten. Arrangerer kurs med profesjonelle kunstnere som kursledere. Bergen kommune. - Amalie Skrams hus
– Kreativt senter som tilbyr muligheter for å arbeide innen forskjellige kunsnteriske uttrykksformer. Brukerstyrt. - Vågsbunnen fellesatelier
– Gir jobbtilbud til mennesker med psykiske lidelser som har kunstfaglig utdanning, eller som har kreative evner og interesser. Fretex er tiltaksarrangør.
Katalog No 1 inneholder artikler av
- Hilde Skjeggestad, billedkunstner
“Det som ligger meg på hjertet” - Gunnar Danbolt, professor i kunsthistorie
“Bilder som uttrykk” - Finn Skårderud, psykiater, forfatter og professor i helse- og sosialfag
“I form”
Utdrag fra artikkelen til Finn Skårderud
“Det handler om å finne en form. Især når vi ikke er i særlig form, mentalt sett, kan det være ekstra maktpåliggende, ja rent livsnødvendig, å finne et eller annet formmessig uttrykk for vår tilstand og smerte. Mennesket er et vesen som evner å symbolisere. Vi har den evnen at vi kan gjøre noe til noe annet. En følelse kan bli til et bilde. En sorg kan bli til en linje som brått slutter; forvirring kan bli en mørk krusedull; opplevelsen av tomhet til en hvit flate. Og når vi ser lysere på det, kan vi simpelthen lage en lysning. Eller vi kan uttrykke oss i å forme figurer. Noen overflater er gode å stryke hendene over. Andre er full av hakk og rifter.
Språket er det fremste i våre evner til å uttrykke oss. Vi kan simpelthen snakke om det. Et minne fra barndommen kan bli til en fortelling, og slike fortellinger er byggesteiner i vår identitet. Vi tar med oss denne fortellingen om oss selv og deler den med andre. Vi skyver våre fortellinger mot de andres, de blander seg med hverandre, parer seg, og blir til atter nye fortellinger. Fortellingene skaper forhold.
Men av og til kan det være vanskelig å finne de riktige ordene. Da kan være enklere å forholde seg til det bildet vi har laget, eller figuren eller bevegelsen. Slike uttrykk er konkrete og synlige. Da har vi skapt noe å snakke sammen om.
Jeg ser på bildene i katalogen, og jeg liker det jeg ser. Jeg er både imponert og tilfreds. Jeg er tilfreds på andres vegne. Her har noe kommet i form. Og jeg tenker: Hva er egentlig psykisk lidelse? Den psykisk lidende er ofte en som lider dobbelt. Vi lider, og så lider vi enda mer fordi vi har vansker med å finne de meningsbærende uttrykkene for lidelsen. Språket i vid forstand, ordene eller figuren, som skulle symbolisere erfaringen, mangler. Eller språket som sådan kan være velutviklet og korrekt, men hos den lidende er det monotont og mangler liv. Følelsene er et annet sted. Vi er ikke tilkoblet, men frakoblet.
Jeg ser på bildene i katalogen, og jeg tenker:
I moderne psykiatri har medisin og estetikk skilt lag. Vi trenger å gjenforene disse, slik som her. Vi trenger det for å gjenoppdage et større mangfold i våre lidelser. Og også for å minne oss på at å symbolisere våre indre erfaringer representerer en anstrengelse for å komme ut av tilstandene. Uten noen hang til å romantisere: Det sjenerøse i den psykiske smerten er det punktet der ensomheten blir brutt og blir til et uttrykk i skrift, figur, bevegelse eller bilde. Vi vet mye om disse tilstandene opplevd innenfra, fordi så enormt mange har evnet å gi dem form. Litteraturen og kunsten springer ut av slike fenomener. Men de er selv ikke grunnleggende smertefulle eller melankolske, fordi de er en overskridelse. Dette produktive kan ofte forstås som begjæret etter å gjenskape mening etter å ha opplevd meningstapet.
Det er det som er skjønnhet – både å formidle en tilstand og i formidlingens formgivning vise en vei ut av tilstanden.”
