Om utstillingen:

Mary tegner. Og Mary maler.
Det er alltid spennende å åpne en ny søknad om utstillingsplass. Da vi fikk se bildene til Mary trodde vi dette var en som hadde arbeidet visuelt i mange år.
Vi ble overrasket da Mary fortalte oss at hun først tok opp igjen tegning og maling i 2015, etter lang tids opphold. På svært kort tid, under to år, har Mary produsert en enorm mengde spennende arbeider, og utviklet et personlig uttrykk innen maleri og tegning.

Det var interessant at hun også skrev om hva arbeidene hennes handlet om. Mary er selv kjent med begrepet bostedsløshet og ser en nærmere på arbeidene vil en finne detaljer som synliggjør dette i små fortellinger. En får assosiasjoner til ulike samfunnsmessige problemstillinger og situasjoner som kanskje flere kjenner seg igjen i. Det oppleves som om Mary er vel så opptatt av å formidle noe, som å lage teknisk gode bilder. Dette er noe som en ofte ser hos de som har holdt på noen år og som er trygge på at de er gode nok rent teknisk.
Vi viser her kun et utvalg.

Om utstiller:

Mary skriver om seg selv «Jeg har en lengre sykehistorie i psykiatrien, og begynte først å male og tegne igjen etter lang tids opphold. Jeg har alltid vært kunstinteressert, og flink kanskje?, men noen utdannelse innen kunst har det ikke blitt. Jeg har på tross av min uførhet, som også er fysisk, prøvd å gi livet ny mening ved å søke meg til det jeg liker å gjøre, og som jeg opplever gir mestring. Jeg begynte å tegne og male igjen i 2015 og etter hvert har det blitt ganske mange malerier og tegninger. Maleriene er malt etter hva jeg ser og forestiller meg.

Noen av bildene omhandler temaet bostedsløshet, og forestillinger omkring dette. Bostedsløshet er nemlig noe jeg selv opplevde ett års tid. Jeg tegner med fargeblyanter og tusj, og maler med akryl og vannbasert maling på akvarellpapir.