Om utstillingen:

Hofstad har latt seg inspirere av fem kjente kunstverk. Resultatene hennes er materialisert i mange ulike innfallsvinkler og teknikker.

Om prosjektet sier hun:

I dette kunstprosjektet, som ble gjennomført våren 2015, ønsket jeg å jobbe med utgangspunkt i modernismen. Jeg valgte meg fem nyere, norske kunstverk som inspirasjonskilde, og ønsket å stå helt fri i forhold til hvordan jeg kunne la meg inspirere av og arbeide videre med disse kunstverkene. For eksempel ville jeg være helt fri med hensyn til teknikker. Derfor tittelen «Fri som fuglen». Dessuten betyr «fri som fuglen» noe helt spesielt for meg, da jeg store deler av livet mitt har befunnet meg i ulike mentale fangenskap – usynlige lenker som jeg endelig er fri fra. Jeg har brukt teknikkene applikasjon, etsning, (foto)collage og installasjon. Kanskje en uvanlig kombinasjon i en utstilling, men hvorfor ikke?

De fem kunstverkene jeg har tatt utgangspunkt i, er følgende:

Storfuglen letter (1959), av Jakob Weidemann (1923-2001)

Hidden secrets (2007-08) av Ida Lorentzen (1951-)

Sort sol (1966) av Gunnar S. Gundersen (1921-1983)

Dokka danser (årstall ukjent) av Hans Gerhard Sørensen (1923-1999)

Blod i gresset (1967) av Hannah Ryggen (1896-1970)

Om utstiller:

Gunhild Hofstad (35) har seks års språkstudier bak seg ved UiB og University of Iceland, og er nå i gang med ny utdannelse innen kunst og håndverk. Hun har arbeidserfaring som bl.a. avisbud, journalist, støttekontakt, valgfunksjonær, museumsvert og assistent i skole, barnehage og eldreomsorg. Siden 2008 har hun deltatt på Tankeromkurs i foto, illustrasjon, grafikk, stofftrykk mm. Hun er også kursholder i Bergen kommune, har holdt flere foredrag for KKPH, og er antatt med tekst og foto i de fleste utgivelsene av tidsskriftet Kraftverk og billedkatalogen Kraftverk siden KKPH startet i 2002. I 2007 ga hun ut bok på eget forlag om sine opplevelser i møte med psykisk helsevern.

Litt om arbeidsprosessen:

I Fri som fuglen ble jeg inspirert av Weidemanns abstrakte fugl i et landskap og endte opp med en konkret fugl i et tomrom. Jeg har brukt den grafiske teknikken dyptrykk (etsning), og repetert den samme fuglen i ulike farger.

I Glemte hemmeligheter har jeg tatt konkret utgangspunkt i Lorentzens maleri Hidden Secrets og plassert nye elementer – oftest mennesker – inn i hennes tomme rom. Jeg har brukt min egen livshistorie og vevd den inn i en kronologisk bildeserie på ti bilder. Denne arbeidsmåten var en veldig effektiv og meningsfull måte å bearbeide eksistensiell smerte på.

I Sort sol har jeg holdt meg tett til Gundersens originalverk hva gjelder tittel og linjer, derimot har jeg eksperimentert med farger og teknikk. Jeg har rett og slett sydd – applikert – bildet hans med noen farger som viste seg å passe sammen. Jeg kan tenke meg å lage en hel serie med bilder på denne måten, jeg må bare finne tid til det!

I Engler flyr lot jeg meg inspirere av Sørensens tresnitt Dokka danser. Hans bilde viser en sørgmodig jente som sitter i et hus og holder opp en dukke. Døren er åpen, og bort fra huset går en soldat. Jeg har tatt utgangspunkt i følelsen bildet ga meg, jobbet videre i digital fotocollage og blant annet smeltet sammen ideene «dukke», «engel» og «soldat». Videre har jeg eksperimentert med farger, et barnefoto av meg selv og avisutklippet av en afrikansk gutt som druknet i Middelhavet på ferden mot Europa.

Da jeg arbeidet med dette kunstprosjektet, begynte medieoppslagene om båttragediene i Middelhavet. Det var umulig å ikke bli påvirket. Det gled inn i arbeidet mitt med Hannah Ryggens vevteppe Blod i gresset, som jeg ikke visste hvorfor jeg hadde valgt som utgangspunkt, annet enn at jeg syntes hennes politiske engasjement var flott. Jeg lot meg inspirere av Ryggens måte å kommentere opprørende verdenshendelser på gjennom kunsten. I møte med de dagsaktuelle tragediene i Middelhavet ble det også en bearbeiding av sorg og avmakt. I dette arbeidet prøvde jeg ut svært mange ulike teknikker og materialer, og satt sammen til en helhet ble det nesten en installasjon. For visning i et nettgalleri er imidlertid helheten igjen splittet opp i mindre bestanddeler, og av ulike hensyn er ikke alle uttrykkene mine tatt med. Jeg håper likevel at du som publikum her i nettgalleriet vil få noen inntrykk som sitter igjen i kroppen etter at du har logget deg av PC-en. God titt!