Motivene er gjenkjennelige. Ansikter av kvinner som ser mot oss. Et spebarn som hviler. En papegøye. En figur som kan ligne en fisker, eller kanskje det bare er et menneske med en stor hette. Det er ikke så avgjørende i denne sammenheng. Det er ikke av stor betydning. Det handler ikke om de spesifikke kvinnene, eller barnet, eller fuglen, eller fiskeren, eller hvem det nå er. Det handler ikke om hvem de er eller hva de kan fortelle oss.

Det er det formale aspektet som har betydning. Motivene er bare et påskudd og et utgangspunkt for å leke med form og farge. Det er fargene. Penselstrøkene. De tynne strekene. De tykke strekene. Linjer som blir brutt. Linjer som buer. Linjer som skjelver. Forskyvningene i trykkene. Kontrastene. Det mørke mot det lyse. Det er dette som skaper en stemning. Vekker noe i oss. En følelse. En betydning. Her finnes ingen fasit for tolkning. Ser vi godt etter så finnes det tolkninger i oss.

Det er med glede at KKPH sitt nettgalleri viser en serie maleri i små format og flere trykk skapt av Eli Thornquist. Utstiller sier selv om egne bilder: «Jeg bruker minimalt med hvitt når jeg maler for jeg liker best å male med klare farger og male stiliserte figurer. Det er få farger i bildene mine. Jeg bruker bare rød, blå, gul, hvit og paine gray. De små formatene er valgt med tanke på å kunne sette dem sammen i serie.

Jeg begynte med linosnitt for å prøve en annen uttrykksform. Det gjorde jeg sist på barneskolen. Det er spennende med et enkelt uttrykk hvor jeg kan leke meg med form og farge. Det kan eksempelvis være å male papiret før jeg trykker eller trykke med flere farger og forskyve trykket».